|
|
 BioenergiHva er biomasse? Biomasse er rett og slett trær og planter. En del av denne biomassen kan utnyttes som brensel og kalles da biobrensel eller bioenergi. Vi har utnyttet biomasse i millioner av år ved å brenne ved til oppvarming og matlaging. Biomasse dannes ved at planter og trær utnytter energien fra sollyset gjennom fotosyntese ved å produsere plantemateriale fra CO2 og vann. Energi fra biomasse er derfor foredlet solenergi, og den er en fornybar ressurs. Biomasse består blant annet av karbon og hydrogen og er derfor energifull. Hvor energifull biomassen er, er avhengig av hvor mye karbon og hydrogen biomassen inneholder. Les mer |
BølgerHva er bølger? Når du ser bølger som slår opp på en strand etter en storm, eller hvis du er ute på havet en vindfull dag, skjønner du at det er store krefter i bølgene. Men hvor kommer disse kreftene fra, hva er det som skaper bølger? Bølger oppstår ved at vind skaper krusninger på havoverflaten. Hvis vinden vedvarer, vil bølgene vokse. Bølgeenergi er derfor en foredlet form av solenergi. Energien i bølgene er avhengig av bølgehøyden (avstanden mellom bølgedal og bølgetopp) og bølgelengden (avstanden mellom bølgetoppene). Desto høyere og lengre bølgene er, jo mer energi er det i dem. I tillegg er det mest energi i bølger på dypt vann. Når bølgene nærmer seg land, avtar energien i bølgene betraktelig. Det er mest energi i høye og lange bølger, f. eks i bølgene under og etter en storm. Men det er vanskelig og ikke økonomisk å utnytte disse store bølgene, både fordi de kan være så ødeleggende og fordi de oppstår så sjelden. Derfor lønner det seg å utnytte de bølgene som det finnes mest av gjennom året, altså de "vanlige" bølgene. Det er enklest å utnytte dønninger fordi de er lange og rolige. Dønninger finnes det mye av bl.a. i Stillehavet. Les mer |
AtomerHva er atomer? Alt på jorda er bygget opp av forskjellige atomer (små, små byggesteiner). Atomer igjen er bygget opp av en kjerne som består av protoner og nøytroner med elektroner som svever rundt kjernen. Atomer kalles også grunnstoff. Hydrogen, karbon, oksygen og uran er eksempler på ulike atomtyper (grunnstoff). Det som skiller hydrogenatomet, karbonatomet, oksygenatomet og uranatomet fra hverandre, er at de innholder ulikt antall protoner. I tillegg har de heller ikke samme antall elektroner og nøytroner. Noen atomer som for eksempel uran er radioaktive. Det betyr at atomkjernen med sine protoner og nøytroner kan spalte seg i nye atomer. Når et atom spalter seg, avgis mye varme. De nye atomene vil ikke lenger være uran fordi de ikke har like mange protoner i kjernen. Disse atomene som også kalles spaltingsprodukter, er radioaktive, og utgjør en radioaktiv fare dersom de blir frigjort og sluppet ut i naturen. Det finnes en begrenset mengde med naturlig radioaktive atomer. Derfor er disse ikke-fornybare, og energi som utvinnes fra atomer, er altså ikke-fornybar. Les mer |
KullHva er kull? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. I tillegg inneholder kull svovel, oksygen og nitrogen og mer karbon enn hydrogen i forhold til olje og gass. Det finnes mange forskjellige typer kull hvorav steinkull og brunkull er de mest vanlige. Brunkull inneholder mye vann i forhold til steinkull og er derfor ikke så energifullt. Les mer |
GassHva er naturgass? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Gass inneholder mer hydrogen enn olje. I tillegg er det meget små forekomster av svovel og tungmetaller i gass. Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen kalles rikgass. Den er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Tørrgass er mer kjent som naturgass og består i all hovedsak av 60-95% metan. Naturgass fraktes ofte i rørledninger. Les mer |
OljeHva er olje? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje som har forskjellig tetthet og svovelinnhold. Eksempler på ulike typer olje er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Olje er lett å transportere og lagre. Les mer |
SolHva er varme fra sol? Vi kjenner alle at sola utstråler varme og lys. Sola er opphav til alt liv på jorden, og i energien fra olje, kull, gass, biomasse, vannfall, vind og bølger er det varme og lys fra sola som er utnyttet. Energien i sollyset som overføres til jorda er avhengig av breddegrad, værforhold og lokale geografiske forhold. Det kommer sterkest sollys inn rundt ekvator, og så avtar sollyset mot polene. I tillegg vil styrken på sollyset avhenge av skydekket og årstiden. I Norge vil mørke vinterdager ha lite solinnstråling i forhold til solrike sommerdager. Les mer |
VannHva er vannfall? Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område. Les mer |
VindHva er vind? At det er store krefter i vind har de fleste erfart ved å være ute en stormfull dag. Vind er rett og slett luft i bevegelse. Vind oppstår når sola varmer opp luften. Varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger den varme luften oppover. Den varme luften erstattes av ny kald luft som igjen varmes opp. Dermed oppstår bevegelser i luften. Noen ganger er disse bevegelsene små, men andre ganger kan bevegelsene bli store og forsterkes av topografiske forhold. Da blir bevegelsen så store at vinden kan nå orkans styrke. Vindenergi er en foredlet form for solenergi. Energien i vinden er avhengig av vindstyrken. Når vindhastigheten øker, øker energien i vinden med 3. potens av vindhastigheten. Ved lett bris (vindhastighet 6 m/s) er vindenergien 39 W/m² mens frisk bris (vindhastighet 10 m/s) har en vindenergi på 615 W/m². Les mer |
| Sol |
|
Hva er varme fra sol? Vi kjenner alle at sola utstråler varme og lys. Sola er opphav til alt liv på jorden, og i energien fra olje, kull, gass, biomasse, vannfall, vind og bølger er det varme og lys fra sola som er utnyttet. Energien i sollyset som overføres til jorda er avhengig av breddegrad, værforhold og lokale geografiske forhold. Det kommer sterkest sollys inn rundt ekvator, og så avtar sollyset mot polene. I tillegg vil styrken på sollyset avhenge av skydekket og årstiden. I Norge vil mørke vinterdager ha lite solinnstråling i forhold til solrike sommerdager. Ressurser globalt Solenergi er en fornybar ressurs. Sola utstråler enorme mengder energi, hele 2 milliarder ganger mer enn den energien som treffer jordoverflaten. Den mengden solenergi som treffer jordoverflaten i løpet av ett år er 15.000 ganger den årlige energibruken i hele verden. De mest solrike områdene mottar en solinnstråling som tilsvarer 2.500 kWh/år per m². (I Norge bruker en vanlig enebolig på 140 m² ca 20.000 kWh/år). Derfor kan vi si at det er nesten ubegrenset med energiressurser fra sola. Utfordringen er å nyttiggjøre energien fra sola. Ressurser i Norge Sollyset som treffer Norge inneholder 1700 ganger vår årlige innenlandske energibruk. Det er store variasjoner på grunn av årstid, værforhold og lokale geografiske forhold. Mørke vinterdager har lite solstråling i forhold til solrike sommerdager. Dessuten har vi mest solinnstråling om sommeren når vi har minst bruk for energi. Hvordan utnyttes energien fra sola? Mesteparten av energien fra sola som utnyttes i verden er foredlet solenergi som olje, kull, gass, biomasse og vannfall. Vi utnytter ikke så mye av solenergien direkte. Likevel blir en del av solenergien benyttet til oppvarming av bygninger og vann. Det blir også produsert noe elektrisitet ved hjelp av solceller. |